
Tilbake til hovedsiden
Tilbake til arkiv
Det starta med prat på telefon rundt midnatt en kveld i
forrige uke om at:
” Vi må no snart ha en øvels??? Ja, men kem skal lag han
og kem ska vær me????
Vi sku no ha træna me helikoptre igjen???” Ja. Så måtte vi
tenke. ” Ho Elisabeth;
vi kan spørr ho. Ho treng å træn på å vær i co.
Helikopter; ja; ka med å trene på at
hundene skal ut i søk rett etter en
helikoptertur? Det må jo bli de som e godkjent?
Det e jo bærre 3! Då kan
b-hundan også vær me?? Sånn starta det.
Elisabeth ble spurt, hun var velvilligheten selv og jaggu ble det øvelse. Etter mange telefoner, flere timer med rekognosering i fjellet og planlegging var caset klart. Vi fikk beskjed om å møte opp utenfor 330 skvadronen onsdag 10. august kl 1345. Vi skulle få presentert caset og utdelt kart og teigen som skulle søkes gjennom. Vel inne i hangaren fikk vi beskjed om at helikopteret hadde fått et ambulanseoppdrag. Ka jær vi no??? Vi dro til fjells! Keiservarden!
Caset var 6 NPS pasienter som var på tur sammen med en
ledsager.

Ledsager var blitt syk og måtte gå og legge seg i bilen. Da hun våknet
var pasientene borte. Disse var det vi skulle leite etter. Det var varmt,
22
varmegrader. Enkelte hadde fått verre teiger enn andre, men det var
bare å gå på
med krum hals. Etter hvert ble det fin vind også, det hjalp
på toppene men i
dalene var det ille. Det var lagt opp til at alle skulle få
funn. Det var gjemt
5 damer, en mann og 2 hunder i området rundt
Keiservarden. Noen fikk funn med en
gang, mens andre slet veldig. Turstien
fra Turisthytta og opp til Keiservarden
gikk midt i Åse og Føyn sin teig og
der var det til tider tett trafikk. Da er
det ikke lett å skille ut hvem man skal
melde på! De slet litt med den biten.
Det vi har lært i dag kan summeres opp slik:
-Gjem figurantene godt.
-Bli flinkere til å bruke kart og kompass.
-22 varmegrader er ikke godt øvelsesvær.
(Men det er tross
alt bedre enn regnvær).
-Bli flinkere til å bruke radioprosedyrene.
(Nina var
rystet over mangelen på disiplin på lufta).
-Vi må bli flinkere til å trene på praktiske ting. ( les teigsøk).
![]()

Vi 5 HF: Cicilie og Ki-Mi, Åse og Føyn, Nina og Cliff,
Karin og Tina, Else og Xerin, hilser og sier tusen millioner takk til; Elisabeth
som ordna alt det praktiske, Dag, Julie, Ellen, Gry, Ingrid og Lisbeth-Annie for
at de stilte opp og lå i skogen og venta på å bli funnet.
Skrevet av Else
Tilbake til hovedsiden Tilbake til arkiv